Foto: Mira Wickman
Akkurat nå ligger du og sover midt i dobbeltsenga vår. Jeg ammet deg i søvn, og mens jeg ammet, veivet du med den lille hånda di, iblant fant den min, iblant strakk du fingrene ut som små solstråler. Først diet du iherdig, for du var sulten, og så ble det lenger mellom hvert tak. Pusten din ble langsommere, den ivrige hånda la seg til ro, og du sovnet tett inntil meg. Jeg ble liggende å se på deg en liten stund, og kjente på hvordan du og jeg hører sammen, hvor tett knyttet vi er til hverandre. Litt over fire måneder har du vært her hos oss. Men før det var du sammen med meg, i magen min, hver dag i ni måneder. Jeg lurte ofte på hvem du var, og nå som du er her, ute i verden, nå som jeg kan løfte deg opp, kysse deg på hodet ditt og lukte på deg, kjenner jeg deg igjen fra da du lå i magen. Jeg er så glad for at det var akkurat du som kom til oss.